Kriminallitteratur:

Kriminallitteratur definers ofte som fortellinger om forbrytelser slik som drap, og etterforskingen og oppklaring i forbrytelsene. Den første novellen som regnes som kriminalfortelling er ''Mordene i Rue Morgue'' fra 1841, skrevet av Edgar Allan Poes. Men det var ikke den første fortellingen om forbrytelser, disse har forekommet langt tidligere.

Ulike krimsjangere er:

- Dektektivfortelling
- Hardkokt krim
- Politiroman
- Thriller

Noen viktige krimforfattere fra Norge er:

- Jo Nesbø
- Anne B. Ragde
- Gunnar Staalesen
- Unni Lindell

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Kriminallitteratur

Nasjonalsangar:

Den norske nasjonalsangen:

1. Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem
furet, vejrbidt over vandet,
med de tusen hjem.
Elsker, elsker det og tænker
på vor far og mor
og den saganat, som sænker
drømme på vår jord.

2.
Dette landet Harald bjærged
med sin kæmperad,
dette landet Håkon værged,
medens Øjvind kvad;
Olav på det land har malet
korset med sitt blod,
fra dets høye Sverre talet
Roma midt imod.

3.
Bønder sine økser brynte,
hvor en hær drog frem;
Tordenskjold langs kysten lynte,
så den lystes hjem.
Kvinner selv stod op og strede
som de vare mænd;
andre kunde bare græde;
men det kom igen!

4.
Vistnok var vi ikke mange;
men vi strak dog til,
da vi prøvdes nogle gange,
og det stod på spil;
ti vi heller landet brænte,
end det kom til fald;
husker bare, hvad som hændte
ned på Fredrikshald!

5.
Hårde tider har vi døjet,
blev tilsidst forstødt;
men i værste nød blåøjet
frihed ble oss født.
Det gav faderkraft at bære
hungersnød og krig,
det gav døden selv sin ære -
og det gav forlig.

6.
Fienden sit våben kasted,
op visiret fór,
vi med undren mod ham hasted;
ti han var vår bror.
Drevne frem påstand av skammen
gik vi søderpå;
nu vi står tre brødre sammen,
og skal sådan stå!

7.
Norske mand i hus og hytte,
tak din store Gud!
landet vilde han beskytte,
skønt det mørkt så ud.
Alt, hvad fædrene har kæmpet,
mødrene har grædt,
har den Herre stille læmpet,
så vi vant vår ret.

8.
Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem
furet, vejrbitt over vandet,
med de tusen hjem.
Og som fædres kamp har hævet
det af nød til sejr,
også vi, når det blir krævet,
for dets fred slår lejr.

Den svenske nasjonalsangen:

1. Du gamla, Du fria, Du fjällhöga nord
Du tysta, Du glädjerika sköna!
Jag hälsar Dig, vänaste land uppå jord,
Din sol, Din himmel, Dina ängder gröna,
Din sol, Din himmel, Dina ängder gröna.

2
. Du tronar på minnen från fornstora dar,
då ärat Ditt namn flög över jorden.
Jag vet att Du är och Du blir vad du var.
Ja, jag vill leva jag vill dö i Norden,
Ja, jag vill leva jag vill dö i Norden.

3. Jag städs vill dig tjäna mitt älskade land,
din trohet till döden vill jag svära.
Din rätt, skall jag värna, med håg och med hand,
Din fana, högt den bragderika bära,
Din fana, högt den bragderika bära.

4. 
Med Gud skall jag kämpa, för hem och för härd,
för Sverige, den kära fosterjorden.
Jag byter Dig ej, mot allt i en värld
Nej, jag vill leva jag vill dö i Norden,
Nej, jag vill leva jag vill dö i Norden.

Den danske nasjonalsangen:

1. Der er et yndigt land,
det står med brede bøge
|: nær salten østerstrand :|
Det bugter sig i bakke, dal,
det hedder gamle Danmark
|: og det er Freja's sal :|



2. Der sad i fordums tid
de harniskklædte kæmper,
|: udhvilede fra strid :|
Så drog de frem til fjenders mén,
nu hvile deres bene
|: bag højens bautasten :|



3. Det land endnu er skønt,
thi blå sig søen bælter,
|: og løvet står så grønt :|
Og ædle kvinder, skønne mø'r
og mænd og raske svende
|: bebo de danskes øer :|



4. Hil drot og fædreland!
Hil hver en danneborger,
|: som virker, hvad han kan! :|
Vort gamle Danmark skal bestå,
så længe bøgen spejler
|: sin top i bølgen blå :|

Den samiske nasjonalsangen:

Langt mot nord under Karlsvognen sakte stiger Samelandet:

Vidde seg bak vidde strekker, sjø ved sjø hvor øyet rekker.

Lier, åser, snaue rabber hever seg mot himmelbrynet.

Elver bruser, skoger suser, stålgrå, steile fjell-nes skyter

mot det ville hav seg ut.

Vintertid med storm og kulde, snefokk uten mål og måte.

Sameslekten dog av hjertet henger med sitt hjem og yrke.

For en vandrer månen skinner, nordlys flimrer, stjerner tindrer.

Reingrynt høres mellom krattet, sus og brus fra sjø og slette,

pulkestøy langs vintervei.

Og når sommersolen gyller fjell og skoger, hav og strender,

fiskere i gullglans gynger, gynger stilt på hav og innsjø.

Gyllent glinser svømmefugler og som sølv de store elver.

Staker glimter, årer glitrer, Folket under sang det farer

gjennom stiller, stryk og foss.

Samelandets ætt og stamme utholdt har og tålt så mange

herjingstokter, bannskaps-handler, frekke falske skattefuter.

Hill deg, seige samestamme! Hill deg, fredens rot og flamme!

Aldri er der kamper kjempet, aldri broder-blod har runnet

i den stille sameslekt.

Våre fedre før har seiret over dem som urett øvet.

La oss også motstå, brødre, dem som vil oss underkue!

Solens sønners seige avkom! Aldri skal du overvinnes

om ditt gyldne språk du vokter, husker dine fedres tale:

Sameland for samene!

Den finske nasjonalsangen:

Vårt land, vårt land, vårt fosterland,

Ljud högt, o dyra ord!

Ej lyfts en höjd mot himlens rand,

Ej sänks en dal, ej sköljs en strand,

Mer älskad än vår bygd i nord,

Än våra fäders jord.

Vårt land är fattigt, skall så bli

För den, som guld begär.

En främling far oss stolt förbi:

Men detta landet älska vi,

För oss med moar, fjäll och skär

Ett guldland dock det är.

Vi älska våra strömmars brus

Och våra bäckars språng.

Den mörka skogens dystra sus,

Vår stjärnenatt, vårt sommarlju.

Allt, allt, vad här som syn, som sång

Vårt hjärta rört en gång.

Här striddes våra fäders strid

Med tanke, svärd och plog.

Här, här, i klar som mulen tid.

Med lycka hård, med lycka blid.

Det finska folkets hjärta slog.

Här bars vad det fördrog.

Vem täljde väl de striders tal.

Som detta folk bestod.

Då kriget röt från dal till dal.

Då frosten kom med hungers kval.

Vem mätte allt dess spillda blod

Och allt dess tålamod?

Och det var här det blodet flöt,

Ja, här för oss det var,

Och det var här sin fröjd det njöt,

Och det var här sin suck det göt.

Det folk som våra bördor bar

Långt före våra dar.

Här är oss ljuvt, här är oss gott,

Här är oss allt beskärt;

Hur ödet kastar än vår lott.

Ett land, ett fosterland vi fått,

Vad finns på jorden mera värt

Att hållas dyrt och kärt?

Och här och här är detta land.

Vårt öga ser det här,

Vi kunna sträcka ut vår hand

Och visa glatt på sjö och strand

Och säga: se det landet där.

Vårt fosterland det är.

Och fördes vi att bo i glans

Bland guldmoln i det blå,

Och blev vårt liv en stjärnedans.

Där tår ej göts, där suck ej fanns.

Till detta arma land ändå

Vår längtan skulle stå.

O land, du tusen sjöars land,

Där sång och trohet byggt,

Där livets hav oss gett en strand,

Vår forntids land, vår framtids land.

Var för din fattigdom ej skyggt.

Var fritt, var glatt, var tryggt.

Din blomning, sluten än i knopp,

Skall mogna ur sitt tvång;

Se, ur vår kärlek skall gå opp

Ditt ljus, din glans, din fröjd, ditt hopp.

Och högre klinga skall en gång

Vår fosterländska sång.

Norge var før i union med Sverige og Danmark og derfor handlar nasjonalsangen mykje om at Norge har blitt et fritt land.  Dei andre nasjonalsangane bær også preg av landets tidligere historie og tøffe periode. Den einaste nasjonalaongen som ikkje handlar så mye om landets historie er den Svenske. Svenskanes nasjonalsang handler meir om kor stolte dei er over landet og at dei vil leve og dø for det. 

Andre ting som er felles for sangane er at i alle saman står det om natur. Alle landa prøver å få fram det beste med landet og folket sitt, og vil derfor fremstilla det på den beste måten. Den svenske og norske nasjonalsongen handler også om religion og Gud. Dette kan eg ikkje finna i nokon av de andre sangane utenom den danske som handler om norrøn mytologi.

Modernisme:

Modernisme i kunsthistorien:

I en artikkel fra store norske leksikon blir det hevdet at modernismen i kunsthistorien tilbake til rennesansen. Begrepet har gjennom århundre vært knyttet til avanserte kunstretninger. Modernisme kan understreke en epokes gjennomgripende og forandrende holding.
Betegnelsen har også vært benyttet som 1900-tallets abstrakte kunst, som ikke direkte gjengir den ytre virkelighet.

Modernisme innen litteratur:

I en artikkel om modernisme fra store norske leksikon blir hevdet at modernisme er når noe blir tilpasset miljøet og samfunnet. Det kan også være en artikkel som er skrevet om noe som folk bryr seg om og som det er etterspørsel etter.

''EN SHOPOHOLIKERS BEKJENNELSER'':

Adaptasjon:

Adaptasjon er en ny produksjon av en novelle, roman eller et dikt, og til et nytt medium. Dette kan også skje innen samme medium, som å lage et stykke til et teater eller lignende. 

Mange filmprdusenter velger å bruke bøker som utgangspunkt når de skal lage film. Dette er ikke uten grunn. Hvis de gjør dette kan de bygge på en handling som allerede er laget. Mange velger også derfor å lage film av ei populær bok. Dette gjør de fordi de utnytter populariteten til boka og vinner derfor automatisk seere. Dette er kanskje en av grunnen hvorfor ''bok til film'' adaptasjon har blitt så populært. 

Eksempler på adaptasjon:

Jules Verns roman Reisen til Månen, som ble til film allerede i 1992. 

Maleriet, Pike med pærleøredobber, som ble bok og etterhvert filmatisert. 

Tegneserien Iron Man, som ble filmatisert i 2008. 

Videospillet Resident Evil er filmatisert og deretter gitt ut som tegneserie. 

Under særemne på skolen har jeg valgt å konsentrere meg om ''bok blir film.'' Jeg har valgt å lese boken ''En shopoholikers beskjennelser'' som består av 2 bøker, ''En shopoholikers hemmelige drømmeverden'' og ''En shopoholikers uimotstålige nye verden''

Bøkene er skrevet av engelske Sophie Kinsella(pseudonym), som har gitt ut en rekke bøker om shopoholikeren Rebecca Bloomwood. 

Bøkene handler om en jente ved navn Rebecca Bloomwood, som er 26 år fra London. Hun drømmer om å jobbe i hennes favoritt mote-magasin, men klarer ikke å oppnå dette. Istedenfor får hun jobben med å skrive rådgiverspalten i et økonomisk magasin, som utgis av samme forlag. ''Becky'' elsker shopping og klarer ikke å gå forbi en butikk uten å kjøpe noe. Hun får regning på regning, men legger dem bare bort og prøver å glemme alt om dem. Kreditten er oppbrukt, men hun bare forsetter å handle. 

Det er som oftest mange måter en kan oppfatte personene på i bøker. Dette gjelder også for denne boken.  Hovedpersonen (Rebecca) er veldig godt beskrevet i bøkene, men det er bare hennes personlighet og være måte som er godt beskrevet, utsende må man tenke seg til selv. De andre personene i disse bøkene er ikke like godt beskrevet og dette fører til mange forskjellige oppfattninger. Når personene ikke er godt beskrevet fører det til litt spenning når du skal se filmen, fordi du gleder deg til å se hvordan de har fremstilt disse personene. Jeg vil si at boka er mye mer flertydig enn filmen, fordi i boka kan du bestemme hvordan personene er og ser ut og du kan også bestemme omgivelsene. Men viss du ser filmen så er alt bestemt og det er ikke lett å lage egne tanker. 

Litteraturen er veldig mye mer krevende enn filmen. Filmen er veldig forkortet i forhold til boken og det er færre personer og holde styr på. Det krever ikke så stor tilskuerkompetanse for å se denne filmen, men det er alikevell litt å holde styr på. Blant annet en del personer som hun har jobbet/jobber sammen med og folk som hun går på ''shopoholiker'' møte med. 

Det er gjort veldig mange endringer fra bok til film. Blant annet så foregår handlingen i boka i London generelt, men litt i New York også, mens i filmen foregår all handling i New York. I filmen får Rebecca jobb i vellykket sparing hvor Luke Brandon er redaktør. Hun blir ''forfølgt'' av hennes banksjef fordi hun ikke betaler kreditten som hun har brukt opp. Hun stiller opp på TV for å snakke om hennes vellykkede spalte. I studio sitter banksjefen og reiser seg og forteller om Rebecca's gjeld. Folk er sjokkert og det fører til at hun mister sin spalte. I boka skjer ikke dette på samme måte. Der kommer hun på tv pga en artikkel hun har skrevet om hvordan folk ble svindlet av en av kundene til Luke, og hennes økonomiske status blir avslørt i en avis etter at hun glemmer å betale ned et kjøpekort. Luke driver heller ikke sitt eget firma slik som i boka, men begynner med dettte helt i slutten. Der begynner også Rebecca og jobbe etterhvert. 

Kilde: 

http://no.wikipedia.org/wiki/Adaptasjon_(litteratur)

Analyse av Pokerface:

http://www.youtube.com/watch?v=bESGLojNYSo

Vi har valgt å analysere musikkvideoen til sangen ”Pokerface” av Lady Gaga. Lady Gagas egentlige navn er Stefani Joanne Angelina Germanotte. Sangen ble publisert i august 2008, på hennes debutalbum ”The fame”. Dette er en poplåt.  Målgruppen i sangen er helst ungdommer, men det finnes også eldre som liker sangen. Det er mulig å tolke denne teksten forskjellig. Men vi tolket den slik: den du viser til verden er ikke den du egentlig er. Hvis det ikke går bra med deg kan du fortsatt ta på deg et poker fjes og det er ikke alltid det er synlig.

Musikkvideoen har egentlig ikke så mye handling. hun kommer opp av et basseng med en maske for å vise at hun har et poker fjes  og ingen kan se at noe ikke er som det skal. Mesteparten av videoen skjer rundt et basseng, men hun sitter også å synger i et rom. Hun springer rundt et basseng å synger, og hun spiller litt poker. Poker spillingen skal vise til at hun har et poker fjes. Hun har også mange forskjellige kostymer og dette symboliserer henne.
Videoen består av mange klipp og har egentlig ingen sammenhengende handling.

Noe av det som skjer i videoen blir også brukt på scenen. Hun danser de samme dansene og har også med seg masse kulisser.

Fargene hun bruker på kostymene stikker seg veldig ut, og derfor går automatisk blikket på henne.

Vi møter ikke noen personer i musikkvideoen uten om Lady Gaga og 2 hunder. Det er noen personer med men de er kun i bakgrunnen som dansere eller som motspillere i poker.

Musikken og miljøet i videoen samsvarer med teksten i sangen.

Både jeg og Susanne liker denne musikkvideoen. Vi liker den fordi den er veldig ungdommelig og fengende. Det er også tøft når hun bytter antrekk og ikke har det samme på seg hele veien. Musikken, teksten og videoen fungere godt i sammen.

Jeg tror denne musikkvideoen øker salget til artisten, fordi den er veldig bra og passer til målgruppen. Videoen får fram artistens identitet fordi miljøet, klærne og utsende i musikkvideoen er alt et symbol på Lady Gaga og det er slik de fleste av oss ser på henne.


                                                                                                                Bilde er tatt fra Wikepedia

Jens Stoltenberg og Kongens nyttårstale 2012

Statsministerens nyttårstale:

Under Jens Stoltenbergs tale tok han opp hva som har skjedd i løpet av året 2011. Han tok blant annet opp det som skjedde 22.juli. Det som hendte 22.juli er noe som kom som et sjokk på alle sammen. Vi er vant med at Norge er et godt land å bo i, og vi er ikke vant med å høre om bomber og drap som skjer rundt om i landet. Mange mistet sine barn og andre kjente og kjære.
Når Jens snakker om dette så vekker dette fram følelser hos mange, ikke bare dem som mistet noen, men hos alle som er glad i landet sitt. Phatos er nok det virkemiddelet han bruker mest i talen sin, men han benytter også logos og ethos. Ethos blir brukt ved at han skaper tilit til dem som hører på. Det han sier er troverdig og det virker som om han er opptatt av det han snakker om. Det at han bruker dress gjør at han virker enda mer troverdig. Talen er veldig godt skrevet og alt han sier er fornuftig og er noe som angår alle. Hvis du hadde spurt en vanlig nordmann hva han/hun husker beste fra året 2011, ville de nok sakt det samme som Jens tok frem i sin tale.
                                                                                 
                                                                  Fotograf: Guri Dahl, Scanpix/SMK



Kongens nyttårstale 2012:                                                                        

Kongens nyttårstale er på en måte veldig lik statsministerens. Begge fokuserer på barn, og at alle ikke har det like bra i verden og i Norge. Selv om talene er lik på noen måter finnes det også forskjeller. Statsministeren fokuserer på hva vi har opplevd i året som gikk, og særlig retter han seg mot Utøya og ofrene etter dette. Kongen valgte heller å fokusere på hva som har skjedd i hele verden og hva vi har i møte i årene som kommer. Han markerer i denne teksten at man må kunne se utover sin egen nasjonalitet og engasjere seg for mennesker utenfor landets grenser. Til dette utsagne bruker han Bjørnstjerne Bjørnson som et eksempel på en som brukte dette utsagne i praksis. Han hedrer kvinner og menn som bidrar til fred i verden. Kongen vil at vi skal vokse som mennesker, og at dette kommer til å føre til at vi vokser som nasjon.
Kongen benytte logos, pathos og ethos i talen sin. Det han sier er logisk og med dette skaper han tillit til tilhørerne. Han bruker dress og dette får han til å virke profesjonell. Det eneste negative med hvordan han fremfører talen er at han leser veldig mye fra arket. Det virker som om han ikke kan det han skal snakke om og dette får han til å virke mindre troverdig.

                                                                Fotograf: Cornelius Poppe/SCANPIX

Kristendommen den 10. landeplage

Arnulf Øverland bruker retoriske teknikker som:

- Pathos (Overbevise gjennom følelser) Han overbeviser gjennom følelsene til dem som tror på kristendommen.
- Logos ( Overbevise gjennom argumenter og logikk) For dem som tror på kristendom er dette et    virkemiddel han bruker fordi de mener at innholdet i kristendommen hører logisk ut og tror på dette.